 |
På denne siden finner du en oversikt i prioritert rekkefølge over de vi hater aller aller mest. Vi tenker da på personer og ikke organisasjoner.
Vi kan være onde og ondskapsfulle og de som tar seg nær av hetsingen vil garantert få enda mer. Når det er sagt så er vi konsekvente; vi hater ikke noen fordi den de er, men for det de selv velger å gjøre.
Nummer en på listen er:
 |
1 - Tommy Svin
dal Larsen - tøff på avstand...
I sju år var Tommy nærmest Norges best betalte fotballspiller. En lønn som langt fra sto i forhold til de pinglete og humørsyke prestasjonene på banen. At han var overbetalt var forsåvidt ikke hans skyld. Grunnen til førsteplassen er måten han gikk på, og etterspillet. Etter å ha takket nei til Stabæks tilbud på ca. 10 millioner over 4 år i 2001, krevde griske Tommy og hans sleipe agent Flod gratis overgang til Nürnberg før kontraktstidens utløp. For noen betyr ære ingen ting. Etter dette presterer pingla å kritisere treningsopplegget til Stabæk i alle år, uten noen gang å ha tatt det opp med trenerne. Ynkelig. Etter dette har han kritisert Stabæk ved nærmest enhver anledning, på betryggende avstand. Ikke bare svek han klubben og sine kamerater blant spillerne, men han har vist seg like feig som den bosniske serberlederen Radovan Karadzic.
|
 |
2 - Christer Basma
Dette er den ultimate Judas. Det går fortsatt gjetord i Bærum om svikeren Christer, og ingen ting er til hans fordel. Vårt beste minne om ham er da han ble taklet på spektakulært vis og ble skadet i RBKs bortekamp mot PSG. RBK tapte for øvrig kampen 7-2. Den måten Christer svek Stabæk på vil aldri bli glemt. Familiebilder finner du her:
Bror, far, mor, onkel
|
 |
3 – Andre Muri
Det er litt ekstra jævli når de lokale talentene svikter klubben. Andre Muri vil huskes for sine viktige bidrag, særlig mot FFK hjemme og Viking borte, da han sikret de to klubbene fortsatt kontrakt og Stabæk nedrykk. Visstnok uten at penger var vesentlig (ha-ha) forlot han i 2005 klubben han fikk ned i første, til fordel for Vålerenga, under påskudd av å ønske større utfordringer. Det var kanskje ikke stor nok utfordring å hjelpe klubben tilbake igjen? Når det gjaldt som mest, sviktet han.
|
 |
4 – Bjørn Viljugrein
Villy valgte frivillig Enga fremfor Stabæk. Slikt blir aldri glemt. Normalt er det slik at spillere som vrakes i Stabæk går til Enga, Asker, Fossum eller andre lokale lag med litt lavere ambisjoner og ressurser. Men ikke Villy. Han valgte det selv. Ondsinnete rykter (de skal man alltid tro på) vil ha det til at Villy’s sorti skyldtes at Stabæk ikke greide å skaffe fyren en jobb ved siden av fotballen, videre hevdes det at grunnen var at Villy er utpreget uintelligent at det derfor ikke var mulig å finne noen som greide å finne oppgaver enkle nok for tosken. Vi skal ikke påstå at dette er sant, men vi konstaterer at han fant en ny havn blant trygdemottagerne på Vål’enga. Nå er en kort og trist karriere over.
|
|
|
|
|
