16.03.2007
Eller bør norske klubbledere gå i seg selv?
Norske klubber har i vinter handlet spiller i eksotiske land som aldri før. Nå viser det seg at UDI ikke uten videre vil gi arbeids og oppholdstillatelse til alle disse spillerne. Dermed er helvete i gang. I går så vi en indignerte Frank Grønnlund på TV. Forrige dagen var det Morgan Andersen som med ansiktet badet i tåret, klaget sin nød over det nærmest rasistiske UDI som ved hjelp av det inkompetente NFF, stakk kjepper i hans menneskehandelsprosjekt som denne gangen handler om ivorianere og ikke nigerianere.
I en ideell verden burde selvsagt alle grenser vært åpne. Siden så ikke er tilfellet, tar vi utgangspunkt i dagens lovverk.
Alle norske bedrifter som vil ansette en person som kommer fra et annet land enn landene i EU/EØS-området, må søke UDI om tillatelse. Det er ikke spesielt for fotballspillere. Det samme gjelder hvis du har skikkelig behov for en indonesisk kokk, en plattformsjef i Nordsjøen fra Texas eller spesiell knivsmed fra Burma.
I alle tillefellene må virksomheten (bedriften som ønsker å ansette vedkommende), sannsynliggjøre overfor UDI at denne personen innehar en helt unik kompetanse, som er avgjørende for virksomheten og som ingen norske arbeidstakere kan læres opp i innen rimelig tid. Så behandler UDI den enkelte saken.
Men så har det seg slik at UDI ikke har kompetanse til å vurdere om disse kravene er oppfylt i alskens yrker. For fotballspillere støtter UDI seg derfor på NFF med tanke på å vurdere om akkurat den og den spilleren er "avgjørende for virksomheten" - les så god at han går rett inn i start elleveren og hever laget. Det er en ordning som er meget gunstig for norsk fotball.
Nå vil altså endel klubbledere at de selv skal få foreta disse vurderingene. Er det egentlig en forutsetning at man må være litt dum for å bli klubbleder i Norge?
Å flytte saksbehandlingen til "virksomheten" vil jo i praksis si å åpne for fri flyt av arbeidskraft - ikke bare fra EU-EØS, men fra hele verden. Det er slett ikke sikkert det er noen dum idé, men da trenger man ikke noen saksbehandling i klubbene. Da er jo grensene åpne. For hvem vil konkludere med at den personen vi ønsker å ansette, ikke fyller kravene til å være "avgjørende for virksomheten"? Vil Frank Grønnlund avslå en søknad på en spiller Jan Åge Fjørtoft har signert?
Endel norske klubbledere sutrer altså nå fordi NFF/UDI ikke uten videre vil godta at enhver 18-åring fra Ghana, Canada eller Brasil faller i kategorien "ekspert" som er "avgjørende for virksomheten". Det de unnlater å si er at de i utgangspunktet har en fordel fremfor andre land i Europa - rett og slett fordi norsk fotball er dårligere enn fotballen i England, Tyskland, Frankrike, Spania osv. Dermed skal det mye mindre til å bli "avgjørende for virksomheten" i Norge. Det er jo også en av grunnen til at FFK drar på shopping etter guttunger i Vest-Afrika eller at Start signerer noen brasilianere.
De har nemlig ikke bare tenkt å styrke eget lag. Disse spillerne er også tenkt solgt om et par år til storklubber i England. På fotballøya får de nemlig ikke opphold med mindre de kan vise til x-antall landskamper og/eller seriespill over tid i en annen europeisk liga - som den norske.
De samme klubblederne som hyler og skriker over UDIs rigide saksbehandling, har altså selv tenkt å sko seg på noe som nærmer seg menneskehandel. Fotballens slaver er dog bedre betalt enn de USA i sin tid importerte til bomullmarkene. Da var Norge moralsk indignert og nøyde seg med å tjene fett på å frakte dem over Atlanterhavet på norske skip.
Det er selvsagt et paradoks at det skal mindre til å bli "avgjørende for virksomheten" i Løv-Ham enn i Rosenborg. Et annet paradoks er hvordan man skal avgjøre hvem som er "avgjørende for virksomheten. Det har talentspeider Tor-Kristian Karlsen en utmerket drodling på i sin blogg på fxt, selv om vi ikke akkurat deler hans bekymring for manglende muligheter for eventuelle brasilianske super-subs på IK Start.
Så vil noen si at vi kaster sten mens vi sitter på bjelken i vår brors glassøye. Ja da, vi har både en brasilianer og en afrikaner i Stabæk. Svensker og dansker har vi også. I fjor ble vi til og med utrop til svenskeklubben av Dagbladet. De skrev: "Stabæk er svenskeklubben fremfor noen i Norge, med 4 svensker. Ingen har flere bortsett fra Lyn som har 5"....
Uansett, vi synes de klubblederne som nå sutrer mest bør holde kjeft. Vi er så lei av argumenter som "man kan stille med 11 avdanka svensker, men ikke 4 amerikanere". Dette handler nemlig om mer enn fotball, men det handler også om fotball. (Hvilken klubb i Norge har forresten noen gang startet en kamp med 11 avdanka svensker?) Vi har hørt uttrykk som "rasisme" i debatten. Hvis man laget egne regler for fotballspillere vil vel det være enda mer diskriminerende? "Sorry du kan ikke komme inn i Norge for å være kokk, men hvordan er du i fotball?"
Det er grenser for hvor navlebeskuende selv Frank Grønnlund bør tillatte seg å være. Fotballspillere behandles alt i dag bedre enn de fleste andre yrkesgrupper. Corrales hadde f.eks. neppe fått komme tilbake hvis han hadde vært en knivsmed fra Burma. Saksbehandlingen for fotballspillere i UDI er alt nå langt raskere enn for de fleste ande yrkesgrupper.
Så i stedet for å hamre løs på UDI og NFF bør de/vi som ikke liker dagens ordning arbeide for at grensene til Norge åpnes for fri flyt - fra hele verden. Det hadde gjort oss til et ekte foregangsland - og Morgan Andersen til en meget rik mann.
Nyhetssystem og design er levert av: iSee Communications
